Kjærlighet – en undervurdert del av samfunnsøkonomien

Av Heidi Westborg Steel

Hva prioriterer man når alt i verden synes å gå opp i sømmene?

Samfunnsøkonom James Heckman fikk Nobels økonomipris i 2000 for sin forskning om hva som bør prioritere hvis man bare kan prioritere én ting. Hans forskning viste at svaret var de yngste barna! Og så sier han videre i dokumentaren «The Beginning of Life» at den “menneskelig kapital investert i et barn - den kjærligheten - er en vesentlig del av samfunnets økonomi og som typisk nok ikke blir anerkjent i samfunnet».

I ICDP Norges nye strategi som blir presentert på ICDP Norges årsmøtet 23. april erkjenner vi at vi må være med å løfte betydningen av universalforebygging og livskvalitet. Men hvorfor er det så krevende for oss og våre politikere å forstå og prioritere midler til forebygging?

Jeg vil trekke frem to årsaker. Den ene er at ingen vil naturligvis gå forbi noen som har det vondt. Norge bør dermed selvsagt ikke la det stå på penger om noen trenger hjelp. Paradokset er likevel at om vi ikke forebygger, blir det flere som får problemer i neste runde. Dette kalles «forebyggingsparadokset» og er et virkelig dilemma! Men de siste par årene begynner vi også å spørre oss om vi har hatt et noe ensidige fokus på den emosjonelle dialogen? På den nordiske konferansen i 2023 og på nettverkssamlingen for trenere i Drammen i 2024, snakket psykologspesialist Zemir Popvac om at vi trenger optimal frustrasjon for å utvikle oss og både Zemir og Hedvig Montgomery i Aftenposten spør på forskjellige måter om vi «validerer» våre barn på en hensiktsmessig måte. Med andre ord, kan det være at svaret på utfordringene dagens unge opplever, ligger i behovet for tryggere rammer? At vi må gå dypere og forstå den regulerende dialogen bedre, uten å miste synet av at regulering må skje gjennom den emosjonelle og meningskapende dialogen. Kanskje må vi voksne regulere oss selv og vite at barna våre vil og bør oppleve noe urettferdighet fra oss og andre, og at vi må passe oss for å skjerme dem helt fra å bli eksponert for den verden de vil møte før eller siden. Foreldres jobb derimot er å være en trygg base der barna kan øve opp motstandsdyktigheten de trenger i Livet.

Den andre årsaken er kravet til alltid fersk evidensbasert forskning. Det kan synes som forebyggende tiltak virker for enkelt og at å forske på forebygging blir for rett og slett for langsiktig og kostbart til at man kan prioritere det. Hvordan kan det ha seg når nettopp forskning viser hvor paradoksalt det er å ikke forebygge? ICDP er forskningsbasert med RCT studier og kvalitative studier som viser effekt og erfaringer. Men det er et behov for å forske på ICDP som forebyggende lokalsamfunnstiltak som ser på effekten på samfunnsnivå. Slik verden ser ut i dag, er det livsnødvendig å se lenger frem og ha perspektiv på behov i kommende generasjoner.

Når vi ikke har med det perspektivet, blir effekten mye aktivitet, uten reell langsiktige samfunnsmessig effekt. Hvis vi snur og ser mer på effekten på samfunnsnivå må ICDP implementeres i noe mer enn bare 3 års prosjekt i en underliggende sektor i en kommune. De er fundamentet, men det små samhandles mer. ICDP Norge jobber med dette og piloterer slike metoder i Haugerud nærmiljøprosjekt som vi får støtte fra Sparebankstiftelsen DnB for.

Men det skjer også andre steder. Nylig ble vi f.eks. bevisste på at Tromsø kommune som et eksempel har jobbet på en viktig og systematisk måte i flere år. De har kontinuerlig forankret ICDP-foreldreveiledning i kommunale planverk. Dette er en viktig start på å få til større sammenheng. Dette gjør at de nå kan utvikle mer helhetlige implementeringsstrategier på tvers av sektorer. De har blant annet fått ICDP forankret i kommuneplanens samfunnsdel, i handlings- og økonomiplan, i strategisk oppvekstplan, «Du og jeg og vi to – VI VIL», i kvalitetsutviklingsplan for barnehage og skole, i kvalitetsutviklingsplan for SFO, i strategiplan for etter- og videreutdanning i barnehager og skoler og i «Trygg oppvekst» - plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Dette kan være en idé for flere kommuner. Vi tenker vi må inviterer Tromsø kommune til å presentere dette i et webinar i løpet av året. Andre som jobber med gode helhetlige tiltak? Send oss gjerne en melding.